tirsdag 15. september 2009

Krangling og flesk -- Valg 09

Jeg heter Marie, er 18 år og førstegangsstemmer under stortingsvalget 2009. Med positive øyne ser jeg fram mot 4 nye, rødgrønne år.

Men hva er egentlig greia?
En periode er over. En periode full av blomster, ikke fra forelska kjærester, men fra ukjente mennesker på gata. Nå skal det sies at jeg er svak for blomster. Allerede ved forrige valg, når jeg stod uten stemmerett men likevel fikk rose, var det ingen tvil i min sjel. Arbeiderpartiet var tingen. Kall meg gjerne umoden, du skal ikke se bort ifra at det er sant. I min ungdomstid (som selvfølgelig defineres som yngre enn myndig, siden myndig er stas), mente jeg at politikk var bæsj og at jeg skulle stemme leverpostei, etter jeg så reklamen som fortalte at de som ikke stemmer heller ikke kan klage. Nå er jeg 18 år og fortsatt middels interessert i politikk. Til mitt forsvar skal det sies at jeg faktisk har gjort noe for å få litt mer peiling. Jeg har lest, sett debatter og forsøkt. Særlig noen ting engasjerer meg: skole, samferdsel, miljø og nødhjelp. Jeg mener ting om innvandring og ler av tanken på å ha brukt opp oljefondet om 22 (?) år.

Tilfeldigheter?
Likevel skal jeg inrømme at det kanskje er litt tilfeldigheter som har gjort at jeg stemt det jeg har stemt. Mest av alt stod det på tvilen. Kan noen andre gjøre det bedre? Blir Norge et nytt land hvis de borgelige kommer til makta? De rødgrønne har ikke fått til alt, men de har fått til noe. Jeg har månedskort til 390 kr. Gratis skolebøker på VGS. Så ja, for meg har de gjort en forskjell. Likevel måtte jeg prøve det ut. Sammen med tusenvis av andre nordmenn, måtte jeg ty til en valgomat på nett før jeg tok mitt endelige valg. Jeg fikk KrF. Tidligere har jeg fått både Høyre og SP. Med andre ord, jeg har vært innom mye. Kanskje er det jeg som er ubestemmelig, eller så er det noe snusk i valgomatverden.

Forskjeller?
Norsk politikk i et nøtteskall, sett fra Maries hjerne: Du trenger ikke være supermann for å skjønne hvorfor det blir krig i verden når man hører partilederdebatter. De står for stort sett det samme - og har bare noen få ting man krangler om. Så mye at både busta og saksene fyker. Også lover man. I hytt og gevær. Det virker som at NÅ, endelig, skal det bli endring. Vi har ikke klart det før, muligheten er ikke tilstede, vi har ikke ressursene men vi LOVER at det kommer. Right.

Samtidig skal jeg personlig jobbe enda hardere for å bli rutinert i politikken. Jeg skulle ønske jeg kunne sitte i en diskusjon og virkelig har peiling på det jeg snakker om. Å kunne begrunne, vurdere og konkludere. After all, det er min og kidsas framtid. Det er verdt å kunne legge litt tid i. Dessuten må det være sjef å eie nachspilet med full kontroll og knusende argumenter i en politisk debatt.

Politikkens små gleder
På valgdagen lekte klasse 3KMA på Lillestrøm VGS med tanken å sette ut et rykte om at alle FrP-stemmere skulle stemme tirsdag 15.september, fordi det var så mange av dem og kom til å bli trengsel i valglokalene. På nyhetene hørte jeg at noen hadde kommet oss i forkjøpet. Hilarious! I love it.


Nå politikere, er det deres tid til å skinne.
Lykke til, og takk for meg.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar