torsdag 30. desember 2010

Et møte med håp

Mathareslummen er Kenyas nest største slum. Omfanget av slummen er vanskelig å vite, men man regner med at det bor omlag 700 000 mennesker der. Jeg hadde aldri vært i en slum før, og var spent på besøket hos Lepta Community, et prosjekt som jobber i Mathare. 

I grupper på 6 gikk vi gjennom slummen. Synnøve, Elise og jeg fikk følge med Hilda, Joseph og Robba. De er engasjert i Lepta og har selv vokst opp i Mathare. Det var sterkt å høre historiene deres. Likevel var det mye smil og latter. Ungdom er ungdom, uansett hvor man er. 



Utdrag fra dagboka:
Var fantastisk stemning i Mathare. Masse folk, unger som kom løpende og ville holde hender. ”Havarjuu, havarjuu?”. Herlig, selv om det er rart at noen kan bo der. Overraska over hvor positive de var. Fikk se hjemmet til Joseph og Robba. Veldig sterkt. De fortale om familiene sine. Joseph mistet søsteren sin for 2 måneder siden. Hun ble 21 år, lungesykdom. Robba, 24, har mistet foreldrene sine, og bor med søsteren, 21, og hennes 8 mnd gamle baby på ca 4 kvadrat. De fortalte om drømmene sine, og om hvordan Lepta har forandret livene deres.
”Min drøm er å forvandle Mathare”, fortalte Hilda. Gjennom kjærlighet til andre. De var selvsikre. Det rørte meg enormt å se hvor gira de var og hvor stor tro de hadde. Både på seg selv, på drømmene sine og på Gud. Jeg ville at vi skulle be sammen, men måtte bare gråte. Enorme inntrykk, mange følelser. Mens naboens teknomusikk runget i bølgeblikken satt vi og ba, gråt og holdt rundt hverandre. Var fantastisk å sitte der og vite at det er dette man må bruke livet på. 


Ungdommene vi traff var ikke mostløse eller triste fordi de bor i et av Kenyas fattigste områder. De var enormt rike. Rike på drømmer, rike på kjærlighet og rike på håp. ”I don’t like to live in Mathare. I love it!”, fortalte Robba oppriktig.
Det var utrolig å sitte sammen med ungdommer som lever for å hjelpe de rundt seg. Som brenner etter å dele sin kjærlighet og tro med sine medmennesker. Jeg trodde ikke at jeg skulle ty til tårer, men hadde ikke en sjanse. Historiene, håpet, selvsikkerheten og kjærligheten deres rørte meg dypt.

Jeg hadde mange tanker om hvordan jeg trodde Mathare skulle være. Det var fantastisk å oppleve at det var et sted fylt av kjærlighet og håp. 

fredag 10. desember 2010

Julehilsen fra Madagaskar


Vi har herved fått juleferie, og dette skal bli den lengste jeg har hatt sålangt. I morgen tidlig setter vi kursen mot Kenya hvor både Infield (oppfølgingskurs med Hald) og julefeiring venter.

Jeg ønsker dere alle en riktig god jul og et godt nytt år!

søndag 5. desember 2010

Forandring fryder?

"Et år av en annen verden" lyder ordtaket til Hald. Jeg trengte ikke være rakettforsker for å skønne at dette skulle bli annerledes enn et år hjemme på Fjellhamar. Jeg burde heller ikke være overraska over å bli forandra etter noen måneder i Afrika. Men hvilken forandring, da gitt. Jeg vet at mamma, pappa, bestefar og en god del andre kommer til å ha store problemer med å tro på dette, for nå har noe virkelig sviktet. Jeg har blitt ett kjedelig, traust A-menneske
Når jeg reiste fra regnfulle Norge i oktober regnet jeg med å være forandret når jeg landa der igjen etter 6 måneder. Men dette var ikke helt den forvandlinga jeg hadde forventa.

A-menneske, altså. Per definisjon, de menneskene som legger seg tidlig og står opp tidlig. Jeg har de siste årene facinert meg over foreldra mine som av seg selv kan våkne en lørdagsmorgen klokka 06, og ikke ha noen problemer med det. Den sjeldne gangen jeg har våknet på det tidspunktet har jeg snudd meg lykkelig rundt og sovet minst 4-5 timer til. 

Men nå er det slutt på denslags. Kroppen min funger for tiden slik: 
Når klokka begynner å nærme seg 20.00 går maskineriet langsommere og langsommere før det i 21-tiden er helt skrudd av. Jeg er stuptrøtt, og har ingen andre valg enn å legge meg. Jeg sovner som regel som en stein. Om morgenen har kroppen min funnet det godt å våkne relativt utvilt i 05-tiden, og jeg må tvinge meg selv til å sove i allefall til klokka 05.45. Når Synnøves alarm ringer klokka 06 er jeg allerede er påkledd, og kan virkelig ikke forstå hvordan hun kan skru den av og sove videre. Hvordan i alle dager har jeg, som elsker å sove lenge, endt opp som morgenfrisk, utviklt og våken før klokka. Jeg trodde aldri at jeg skulle sette min fot i nærheten av A-menneskeklubben. Aldri!  

Kanskje er det ikke verdens undergang, for det er egentlig ganske deilig å våkne utvilt om morran. Men jeg har aldri følt meg så voksen som nå. Det er bare voksne som er trøtte før klokka har runda 22. 
Jeg setter min lit til at den norske kulturen kjapt får litt vett inn i kroppen min igjen når jeg kommer hjem i april. I mellomtiden bruker jeg morgentimene på å lese Aftenposten Innsikt og A-magasinet. 
Det er aldri så dumt at det ikke er godt for noe, også det å være A-menneske. 

Senga mi. Ikke lenger et tilholdssted fra 23.30-06.45 som det var i Norge, men nå fra 21-05.

lørdag 4. desember 2010

Hverdag i Sabnam

Jeg har vært sløv på blogignga de siste ukene, av følgende grunn:

Jørgen har vært her i 2 uker, og det har vært veldig bra. Han har virkelig fått oppleve hverdagen vår, med jobbing, busskø og byturer. Forrige helg var vi i Andasibe, en nasjonalpark ca 3 timer fra Tana.
Utsikt fra hotellet i Andasibe.

Vi traff på noen av Madagaskars slanger, heldigvis ufarlige.

Vi var på tur i nasjonalparken...

... det var også en gjeng drøyt naturinteresserte og velutstyrte amerikanske turister

Lemurer. Det eneste kule dyret Madagskar kan skryte av. Denne rasen, Indry, vekket oss hvert morgen med sang (les: skriking) som kan høres 2 km. Morro!



Hotellet var konge. Billig, varmt vann i dusjen og mye god mat. Froskelår var heller ikke så verst.


Ellers går hverdagen som normalt her på Madagaskar. Nå har vi bare 3 dager igjen på jobb, før vi på lørdag reiser til Kenya på infield. 
Team Madagaskar. Synnøve, Marie, Anders Amadeus Antonanana og Rufus Jørgen. For en gjeng!
Samboerne mine. Jeg kunne ikke vært mer fornøyd!
Godgutta! Anders er han grønne, Rufus Jørgen til høyre med hvitt hode.
Vanlig syn på vei til jobb. God tid og ipod er fine ting.
Regntid. Plutselig begynner det å øse ned, gjerne akkompagnert av lyn, torden og tidvis strømbrudd.



På jobb går ting bra. Jeg trives med arbeidoppgavene mine, og synes det er gøy. Vi trodde vi skulle begynne å jobbe rett etter nyttår, men nå er plutselig juleferien forlenget til 11.januar. Da begynner vi igjen, og får en lengre periode med jobbing før vi reiser hjem i begynnelsen av april.
Det blir nok annerledes å skulle ha en såpass lang arbeidsperiode uten "avbrytelser" (Les: språkkurs, kjærestebesøk og Kenyatur), men jeg tror det kommer til å gå veldig bra. De 3 månedene fra januar til april går nok fort, og plutselig sitter vi hjemme i Norge igjen.

C.E.G Sabotsy Namehana. Barneskolen der vi underviser på tirsdager

3 av elevene i min faste klasse

Kamera er alltid stas. Dette er klassen Synnøve og jeg har annahver uke.

Finn Willy!
Døveskolen Aka.ma. Jeg har håndarbeid med denne gjengen på torsdager

I reisebrevet fra November til Lørenskog meninghet skrev jeg om Aka.ma. Les det her.

Mangfold!


Å farge likt som læreren er stas.

Siden Synnøve og jeg ikke er sammen på julaften er den 4.desember utnevnt som julekveld hos oss. I går pyntet vi vårt hjemmelagde juletre og resten av kjøkkenet, kjøpe gaver til hverandre, vaska klær og hus, hørte på julemusikk og lagde pepperkakedeig. Hver kveld i desember ser vi selvfølgelig på Jul i Blåfjell, som de nordmennene vi er.
I kveld er det julekveld. Synnøve og jeg skal lage pepperkaker, pepperkakehus, spise grøt med mandel, spise juleskum, crispo og seigmenn og åpne pakker. 
Det er fint med jul, og det er rart hvordan julestemningen kommer med en gang man ser et par nisser, litt juletrepynt og hører "Nå tennes tusen julelys". Det er verken kulderekord eller snø her på Madagaskar, men hvem har sagt at man trenger det for å ha julesteming? 

Coca-Cola-Nissen bor på Madagaskar også. Nå kan det virkelig bli jul


søndag 21. november 2010

Stikkordsblogg

Det skjer utrolig mange ting om dagen, og jeg har ikke rukket å skrive blogg. Derfor blir dette en ny variant: stikkordsblogg!
Jeg lover å poste bilder og mer detaljerik informasjon seinere!

- Jørgen er på Madagaskar! Han kom på fredag, og blir i 2 uker. Det er veldig stas!

- Regntida har begynt. Sammen med Jørgen kom regntida, og de siste 3 dagene har det vært dritvarmt på dagen, for så å tordne, lyne og øsregne på kvelden. Hvis det fortsetter sånn kan vi snart svømme til jobb. Jaggu er det godt å ha et hus å bo i, og jeg misunner ikke familiene som bor i 2 kvadrats stråhytte på rismarka når det blåser som verst.

- Vi har kjøpt oss fugler! Anders Amadeus Antonanana og Rufus Jørgen (Ja, han er oppkalt etter Rufus Humpfery i Gossip Girl)er to grønne fugler med gassisk opphav som nå kvitrer vakkert på kjøkkenet vårt. Det var en prosess å overtale Synnøve, men det var veldig verdt overtalelsen. Bilder kommer!

- I dag har vi vært på internasjonal gudstjeneste i Tana. For første gang på halvannen måned har vi hørt preken på et forstårlig språk, sunget kjente lovsanger akkompagnert av trommer og gitar, og for første gang kunne klappe i kirka. I tilegg varte gudstjenesten i 1 time og 15 min. Det var UTROLIG digg, og det blir nok til at vi kommer til å dra dit noen søndager. Plutselig kunne søndagsgudstjeneste bli litt sånn som hjemme. Herlig! 

- Avstemninga over ny grunnlov er over, men utfallet av stemminga er ikke klart ennå. Jeg tror det gikk for seg uten noen store problemer, selv om det på kveldstid visstnok er litt opptøyer i Tana. Det ser vi ingenting til, siden vi etter mørkets frambrudd sitter trygt hjemme i Sabnam. 

- På torsdag ettermiddag reiser Jørgen og jeg til Andasibe, en nasjonalpark et par timer fra Tana. Jeg krysser fingrene for å se en lemur eller to. I tillegg har visstnok hotellet både kaldt og varmt vann i dusjen, og jeg ser ikke bort i fra at en daglig, varm dusj blir helgas høydepunkt.

- Vi har fått kjøpt inn grovt mel, og ser fram mot en uke med grove rundstykker med norsk leverpostei, brunost og salami. LYKKE!

- Sammen med Jørgen kom det også en del julegaver, julepynt og pakkekalender fra verdens herligste mamma! Tusen, tusen takk. Det var helt sjef, og jeg begynner å glede meg skikkelig til jul. Hvem trenger pepperkaker, snø og minusgrader når man har pakkekalender, juleskum og (kanskje etterhvert) hjemmelaget risgrøt?

mandag 15. november 2010

Endelig hverdag

Nå er tilbake i Sabnam og første arbeidsuke er gjennomført. Turen fra Mahajanga var ikke av de beste, og jeg var i ganske dårlig form. Jeg tror sjåføren på bussen trente til rally-VM, for det gikk farlig fort. Heldigvis ble ingen skadet, bortsatt en stakkars høne som prøvde å krysse veien i det vi kom susende. RIP, høna. Etter 12 lange timer var vi hjemme, endelig!
Nå har hverdagen tatt oss igjen, og timeplanen vår ser slik ut:
Mandag: Vi jobber på et rehabiliteringssenter for unge jenter. Det er 24 jenter på senteret, og alle bor der fast. Noen har blitt sendt dit av foreldrene sine, noen bor der fordi de ikke har foreldre og noen fordi de har begått småforbrytelser. Jeg var sjuk på mandag, så Synnøve møtte jentene alene. Vi skal ha halvannen time gym og aktivisering, og etterpå skal vi være med jentene når de har håndarbeid.
Tirsdag: Den store undervisningsdagen! Vi underviser på skolen i Sabnam på morgenen. Fra klokka 07.00-09.00 har Synnøve og jeg engelsk for hver vår klasse med 50 herlige 7.-9.-åringer. Elevene begynte med engelsk i høst, men kunne nok til å imponere en smånervøs og spent førstegangslærer. Se for deg 50 unger sitte som tente lys i et lite klasserom. Vi skulle repetere tallene, og i et høyt, skingrende barnekor telte de fra 1-100, dog med litt varierende uttale. Siden de ikke kan så mye engelsk, må jeg sette min lit til snublende gassisk og fingerspråk. Det er en morsom kombinasjon, og skaper mye latter og smil fra både elever og lærer. Fra 09.15-11.00 skal Synnøve og jeg bytte på å undervise 50 nye sjarmtroll og å praktisere engelsk med rektoren og kollegaene hans.
På ettermiddagen har Synnøve og jeg to timer engelsk med en gjeng 14.-17.-åringer på skolen på ungdomssenteret. Vi var ganske rusa på søte barnefjes når vi kom til timen, men fant fort ut at denne gjengen ikke var like gira. Til alle dere som er lærere på ungdomsskole: Jeg beundrer dere! Denne gjengen snakker greit engelsk, og heldigvis tittet motivasjonen frem når de fikk gjøre litt ting selv. Hangman blir nok en slager. 
En stk spent Synnøve før første undervisningsdag. Frokost: Rester av Toro tomatsuppe

Onsdag: KRIK. Fra klokka 14-16 kommer det ungdommer fra byen og spiller basket, fotball og volleyball. Etterpå samles alle. Synnøve og jeg har ansvaret for samlinga og skal dele noen bibelvers og snakke litt om det, på gassisk. Med god hjelp fra ”En helt overkommelig bibel” og mye oversetting skal nok det gå bra.

KRIK


Torsdag: Døveskolen i hovedstaden. Vi skal være med to klasser i sport og håndarbeid fra klokka 09. Etter lunch har Synnøve og jeg en klasse med de eldste hvor vi skal bruke litt tid til å fortelle om Norge, litt aktivisering og egentlig det vi vil. De er døve, vi kan ikke døvespråk og vi skal ikke ha noen tolk. Det kan bli veldig spennende å se hvordan det går. Heia fingerspråk!
Fredag: Lese/studiedag. Går med til skriving av oppgave til Hald, praksisrapport, bokrapporter og planlegging av opplegg til undervisningen.
På lørdager er det øvelse med koret i den lokale kirka, og der kommer vi nok til å være med. På søndager er det gudstjeneste, ellers har vi helgene fri. (Les: klesvask, brødbaking, handling, planlegging og kanskje en episode Gossip Girl eller tolv)
Mitt krypinn

Synnøve gjør seg klar til undervisning

Synnøves krypinn

Nå skal det likevel sies at det kanskje ikke er helt hverdag likevel. På fredag kommer Jørgen, og han blir her i 2 uker.  Etter han er reist jobber vi en uke til, før vi den 11.desember reiser til Kenya på infield, oppfølgingskurs med lærere fra Hald, og jeg feirer jula der med en gjeng andre Haldstudenter. Tida flyr, og snart er det jaggu totusenogelleve!

PS! Jeg skriver hver måned reisebrev til nettsidene til Lørenskog menighet. Her er reisebrevet fra oktober:
PPS! Hvis du sitter hjemme i kalde Norge og ikke har noe å finne på den 3.-5.desember, så har jeg svaret! Dra på festivalen ROCK MY SOUL i Fjellhamar kirke. Les mer her eller på www.rockmysoul.no. Det kommer til å bli sykt bra, og jeg griner litt innvendig fordi jeg ikke får vært der. 
 PPPS! På onsdag er det avstemning over ny grunnlov her på Madagaskar. Vi krysser fingrene for at det går rolig for seg. Spennende! 

lørdag 6. november 2010

4 - 2 = 2!

Helt siden vi ankom Madagaskar har vi vært fire. I skrivende stund er det bare noen få timer igjen før Synnøve og jeg setter oss på bussen for å reise hjem til Sabnam for å starte på det vi egentlig kom hit for å gjøre; undervisning! 

Forran oss venter det mange nye opplevelser og erfaringer, men nå er det tid for å mimre litt over de siste fire ukene. For alles beste er det like greit at ikke alle historiene kommer ut, men er er et lite utvalg av ting vi har gjort og opplevd: 
Seiltur, biltur, busstur, svømmetur, gåtur, joggetur. pousspousstur, taxitur - you name it! Vi har gjort det meste, og vi har gjort det sammen.


Vi har delt mye, alt fra sjokolade til grundige beskrivelser av dobesøk.

Vi har overlevd å spise kjøtt fra det lokale markedet, og har blitt overrasket av regnet èn gang mellom all sola.
Vi har hatt det utrolig morsomt. Dramatisering av Adam og Eva i Edens hage gav mange tårer. Lattertårer!

Vi har opplevd, lært og erfart...
..og tatt mang et bilde i solnedgang

Vi har levd livet...

...Og hatt så mange hyggelige kvelder på promenaden med grillmat og sambosa, at det nesten ble for mye av det gode. Heia Kanto! 

Vi har brukt mang en time kirka.
Og vi har hørt kommentaren: "Jeg er sulten!" relativt mange ganger.



Vi har møtt en ny kultur sammen, og det har vært herrlich!


Hvis du skal reise til en ny kultur, og kan velge å ta med deg tre stykker, så er dissa her å anbefale! Ja, dette ble et småkleint og litt tåredryppende blogginnlegg. Men det er viktig innimellom det og. 

Vi har hatt det utrolig morsomt sammen, og jeg ville ikke vært det foruten. 
Gutta: jeg kommer til å savne dere! 

onsdag 3. november 2010

Dugnad i ingenmannsland

Denne helga har vi vært på besøk til landsbyen Boenoeranta (?). Synnøve og jeg håpa å få blitt med på en tur i mars, derfor ble det ville tilstander når vi fikk høre at vi skulle dra allerede i helga.  Målet med turen var ikke sigthseeing. Nå skulle malekostene og hammeren fram, og vi skulle jobbe skikkelig dugnad.
I landsbyen driver Shalom en klinikk, og en sykepleier har flyttet dit for å jobbe.
I sommer ble klinikken utvidet, men det ble gjort noen feil i byggeprosessen. Derfor måtte store deler av panelet skiftes, taket var lekk, det manglet maling og de trengte en ny do.

Her kom vi inn i bildet. På fredag seilte vi ut med to lokale, gassiske fiskebåter i 6-7 timer til landsbyen som ikke har veiforbindelse. En fantastisk båttur, og en givende helg. Det var intensiv jobbing fra fredag til søndag før vi seilte hjem mandag morgen. Se for deg å gjøre fysisk arbeid i en badstue. Likevel var det veldig gøy å gjøre noe helt konkret, i tillegg til å få se utrolig vakker natur og fått noen herlige bad i Mosambik-kanalen.
Synnøve har skrevet et veldig godt inlegg om helga, så jeg anbefaler en tur på hennes blogg

Se for deg strendene fra Madagaskar-filmen. Det var akkurat sånn!


Velkomst

Alex, do-graveren

Klinikken
Soverommet vårt. Sovna til sirisser, og våkna til hanegal og en gjennomsvett lakenpose. Sola stekte allerede klokka halv sju.

Lokale kids

O.J, Koto og Alex
En falleferdig do og begynnelsen på en ny.

Møkk, svette, myggestikk, malingsflekker og en stor dose godfølelse over av å ha bidratt til noe meningsfylt.

De lokale gutta demonstrerte palmeklatring med god stil.

Paradis!
Drit i elgen. "O.J i solnedgang"
Ordtaket "bade i svette" fikk en ny betydning denne helga


 


Avskjedskomiteen


Litt fun-facts for de som fortsatt henger med: 
- I dag har vi vært 1mnd på Madagaskar! 
- Vi har intensivt språkkurs disse ukene.Jeg trodde gassisken skulle være stress, men jaggu er det vanskelig å huske forskjellen på adverb, subjekt, hjelpeverb og pronomen også. Barneskolekunnskaper skal ikke undervurderes! Heldig for oss er mangosesongen i gang, og i pausene kan vi gå ut og plukke ferske mangoer rett fra treet.
- Madagaskar stiller ikke klokka til vintertid, derfor ligger vi nå 2 timer foran Norge.
- Jørgen har fått fritak fra militæret, hurra! 
- Jeg har begynt på den første oppgaven som skal leves til Hald i desember, med temaet likvending. Litt spesiell skikk som praktiseres en del på Madagaskar.
- På lørdag morgen forlater Synnøve og jeg Mahajanga, gutta og varmen og reiser hjem til Sabnam. Fra og med mandag er vi i full jobb. 
- Frida har bursdag i dag, hurra!