tirsdag 19. oktober 2010

Mahajanga



I annledningen relativt godt internett og god tålmodighet kommer det nå et rykende ferskt blogginnlegg fra Mahajanga!

Det er så mange av tingene jeg opplever her som jeg har utrolig lyst til å blogge om. Det er vanskelig ikke bare å finne tid til å gjøre det, men også å sette ord på opplevelsene. Derfor blir dette enda informativt innlegg, så får refleksjonene komme etter hvert.

På lørdag stod vi tidlig opp for å kjøre til kystbyen Mahajanga. Turen tok ca 10 timer, og vi fikk se store deler av Madagaskar. Veldig spennende. Jeg har hørt at det brennes en del skog og jord her, men det er århundrets underdrivelse. Det var ikke bare litt, men enorm mye brent jord vi kjørte forbi, og det var et trist syn. Misjonærene her i Mahajanga fortalte oss i etterkant at det nå er brennesesong, hvor jorda brennes for å få fram ny avling. Brenning av jord er ulovlig her på Madagaskar, men skikken er så innprenta i kulturen at veldig mange gjør det likevel Trist!


Vi hadde flaks, og det var ingen andre som skulle til Mahajanga denne lørdagen. Med andre ord: 8 seter på 4 personer! Egen bil og sjåfør i 570 km inkl. varm middag kosta ca 210 kr pr. pers.


Alle de mørke områdene til venstre i bildet er brent jord. Slike landskap kjørte vi gjennom flere timer.

Her på Mahajanga bor vi på Shalom-senteret som ligger like utenfor byen. Shalom er prosjektet hvor gutta skal jobbe i år, og det er veldig spennende. Prosjektet disponerer blant annet en båt som reiser rundt til landsbyer uten veiforbindelse, hvor de driver hjelpearbeid og evangelisering. De fleste landsbyene er muslimske, men prosjektet har stort fokus på å møte mennesker med shalom (fred) som er et felles ord for både muslimer og kristne. I mars håper Synnøve og jeg at vi får vært med på en tur med Shalombåten. På senteret bor det også to misjonærfamilier, samt noen ansatte. I hagene rundt på området finnes det ananasbusker, mangotrær og en hel haug andre ting, i tillegg til en haug av høner. Eggene selges for å skaffe penger til å drive prosjektet.

Grunnen til at vi er her er for å ha språkkurs. Kurset skulle egentlig starte denne uka, men det har vært noen misforståelser så vi begynner ikke før neste uke. Det gjør at Synnøve og jeg bare får to uker kurs før vi må reise tilbake til Sab-Nam, men det skal nok gå seg til.
Det gjør også at vi har mye fritid denne uka, både til å utforske byen og nyte varmen og sola.
 
Ole-Jørgen og Alexander er klare for stranda!

Hardt liv!

Promenaden i Mahajanga.

Shalom-senteret. I det hvite huset bor misjonærene. I bungalowen er det hengested og internett.

Deler av Shalom-senteret. Huset til høyre er gjestehuset, der bor vi.


Jeg anbefaler et besøk på www.madagaskarole.blogspot.com og www.synnovepaamadagaskar.blogspot.com for utfyllende detaljer og bilder fra livet på Madagaskar



Rismarka i bilder

Her kommer bildene fra rismarka hvor Synnøve, Ole-Jørgen og jeg var på joggetur På vei hjem traff vi på en god gjeng herlige barn som slo følge med oss helt hjem til ungdomssenteret. 

Hvis noen har noen nyttige tips om hvordan jeg får lagt ut bilder uten så drøyt mye mellomrom mellom, så tar jeg imot med stor takk!

tirsdag 12. oktober 2010

Ikke bare ferie


Det har begynt å gå opp for meg at dette ikke bare er et par ukers ferie. Jeg liker å reise, men det er noe med greia: "Jeg skal snart hjem til gode Norge, med varm dusj og leverpostei på skiva". 
Nå er det litt mer enn to uker til jeg skal tilbake. Egentlig er det godt, fordi det er jaggu stas å være her. 

I går var Synnøve, Ole-Jørgen og jeg på joggetur rundt i området. Vi trodde vi hadde sett størstedelen av Sabnam, men fant etter ca 5 min jogging i en ny retning ut at det var mye nytt å skue. Rismarker så langt øyet rakk. Det skal godt gjøres å forklare opplevelsen med ord, så vi har bestemt å ta en ny tur i dag, denne gangen med kamera. 

Jeg tror disse 6 månedene kommer til å by på mange nye og uante opplevelser, som kommer til å bli drøyt spennende! Jeg er heldig som får sitte her på Madagaskar.

Det er noen som har bedt om adressen til ungdomshjemmet hvor vi skal bo, og her kommer den:

IFT/FKTLM
Lot C 05 E Ambodivondava
Ambohinaorina, Sabotsy Namehana
Antananarivo Avaradrano
BP. 1741 Tana 101

MADAGASCAR


Jeg knipset noen bilder på vei til internettcafeen:


Nabohuset til ungdomshjemmet. Menneskene er alltid blide og hyggelige, og det det er masse unger som henger rundt. Huset deres er knøttlite, men likevel smiler de alltid blidt når vi går forbi. Det blir fint å kunne nok gassisk til å sette seg ned og snakke med dem.

Disse jentene gikk foran oss på veien til vår lokale nettcafe: Cyber Hary. De synes det er stor stas med "vaza" (hvitinger), og vi synes det var stor stas at de hadde sekk med bilde av Istid 3 og Hanna Montanah. Vi er nok ikke så ulike som man skulle tro.

søndag 10. oktober 2010

Velkommen hjem

Utsiken fra balkongen på ungdomshjemmet. Den største anda hr vi døpt Gustav. Vi har også fått en utsulta huskatt, en del kakkelakker (historie kommer!) og noen rotter vi enda ikke har hatt gleden av å møte.

Søppeldynge eller fotballbane, du bestemmer.
Team Madagaskar etter 4,5 timer i kirka.
Den gassisk lutherske kirka. Kirka rommer ca 500 mann og er den eneste lutherste kirka i Sab-nam. Etterhvert skal Synnøve og jeg bli med i kirkas kor.

Ole-Jørgen, Alexander, Synnøve og kontaktpersonen vår, Helisoa, i solnedgangen i Sab-Nam.

Ungdomshjemmet. Mitt og Synnøves midlertidige rom er i andre etage, vinduet lengst til høyre.

Ungdomshjemmet ligger ca 10 min utenfor sentrum i Sab-Nam. Langs veien bor det folk, det er små burikker, barn leker og en og annen ku gresser. Dette er et sted jeg kommer til å like!

Vi er framme!

Først og fremst: Gratulerer så masse til Johanna og Thor-Bjarte med bryllupet i går. Jeg er lei meg for at jeg ikke fikk vært der, og håper dere hadde en fantastisk og minneverdig dag!

Onsdag kveld landet vi trygt på Madagaskar etter nesten 11 timer på flyet fra Paris. Det har skjedd enormt mye de siste dagene, og det føles som vi har vært her mye lengre enn et par dager.
Dette innlegget får bli litt kjedelig og traust med info, så får jeg heller skrive om de morsomme opplevelsene etter hvert.

Vi har startet med introduksjonskurs i Sab-Nam. Det ligger 12 km utenfor hovedstaden Antananarivo, og er her Synnøve og jeg skal jobbe i 6 mnd. Vi bor på et ungdomssenter som er drevet av Den gassisk lutherske kirka (FLM).
De ca 4-5 første ukene er jeg og min teampartner Synnøve sammen med Aleksander og Ole-Jørgen som også skal være på Madagaskar. Det er veldig kos, og vi nyter mørke kvelder på ungdomssenterets kjøkken med gode samtaler, hjemmelaget pommes frites, nescafè og mye moro!
Dagene har gått med til introduksjon til kultur, turer til Sab-Nam og Antananarivo, shopping og kirkebesøk. Gudstjenester på Madagaskar er langtekkelige greier, og vi satt på relativt smale benker i 4,5 timer fra kl 08.30 i dag. Litt tresmak i rompa, men ikke så mye som jeg hadde forventa.

Det er deilig å være tilbake i Afrika, og jeg er spent på om Madagaskar klarer å kapre en like stor plass i hjertet mitt som Mali gjorde. Landene er ganske like, men menneskene, påkledningen og utseende er annerledes. Likevel er det noe med å allerede ha opplevd Afrika for første gang, og ikke bli sååå gira over å se ei dame som bærer noe på hodet eller søpla som flyter i gatene. Jeg kjenner at jeg er veldig spent på disse 6 månedene, og tror jeg har veldig mye å glede meg til.

Allerede på dag 2 gikk jeg på min første kulturelle blemme, og den fortjener faktisk å bli beskrevet, fordi det hele ble veldig morsomt.
Før vi fikk tatt ut penger hadde Alexander kontrollen på noen penger vi hadde lånt av Helisoa, vår kontaktperson. Vi var ute i Sab-Nam, og skulle kjøpe noen riskaker som er spesielle for Madagaskar. Siden Alex var ansvarlig for pengene foreslo jeg at det var ”the moneyman” som skulle fikse kjøpet.
Ordet Moneyman skapte øyeblikkelige reaksjoner hos gasserne som stod rundt. Det viste seg at det er et skikkelig stygt ord, og betyr noe sånt som ”Faen ta!”.
Vi lo masse, og vet at det kommer til å bli enda flere av de historiene.

Litt tørre fakta:
- Vi ligger en time foran Norge
- Pengene her heter Ariary, og 300 Ar = 1 NOK
- 1 time på den lokale internettkafeen koster ca 5 kroner
- Hvis du skal ta buss de 12 km fra hovedstaden i rushen, tar det ca 1,5 - 2 timer. 
- På lørdag reiser vi fire norske til kystbyen Mahajanga, hvor vi skal ha språkkurs i 3 uker. Turen tar ca 10-15 timer med buss.
- Gassisk simkort og mobilnummer kommer!
- Vi går i shorts, t-skjorte og slippers hver dag (eventuelt knebukse hvis du er jente)

Jeg gleder meg til nye opplevelser, og lover at de kommende inleggene skal bli litt mer spennende :)