søndag 5. desember 2010

Forandring fryder?

"Et år av en annen verden" lyder ordtaket til Hald. Jeg trengte ikke være rakettforsker for å skønne at dette skulle bli annerledes enn et år hjemme på Fjellhamar. Jeg burde heller ikke være overraska over å bli forandra etter noen måneder i Afrika. Men hvilken forandring, da gitt. Jeg vet at mamma, pappa, bestefar og en god del andre kommer til å ha store problemer med å tro på dette, for nå har noe virkelig sviktet. Jeg har blitt ett kjedelig, traust A-menneske
Når jeg reiste fra regnfulle Norge i oktober regnet jeg med å være forandret når jeg landa der igjen etter 6 måneder. Men dette var ikke helt den forvandlinga jeg hadde forventa.

A-menneske, altså. Per definisjon, de menneskene som legger seg tidlig og står opp tidlig. Jeg har de siste årene facinert meg over foreldra mine som av seg selv kan våkne en lørdagsmorgen klokka 06, og ikke ha noen problemer med det. Den sjeldne gangen jeg har våknet på det tidspunktet har jeg snudd meg lykkelig rundt og sovet minst 4-5 timer til. 

Men nå er det slutt på denslags. Kroppen min funger for tiden slik: 
Når klokka begynner å nærme seg 20.00 går maskineriet langsommere og langsommere før det i 21-tiden er helt skrudd av. Jeg er stuptrøtt, og har ingen andre valg enn å legge meg. Jeg sovner som regel som en stein. Om morgenen har kroppen min funnet det godt å våkne relativt utvilt i 05-tiden, og jeg må tvinge meg selv til å sove i allefall til klokka 05.45. Når Synnøves alarm ringer klokka 06 er jeg allerede er påkledd, og kan virkelig ikke forstå hvordan hun kan skru den av og sove videre. Hvordan i alle dager har jeg, som elsker å sove lenge, endt opp som morgenfrisk, utviklt og våken før klokka. Jeg trodde aldri at jeg skulle sette min fot i nærheten av A-menneskeklubben. Aldri!  

Kanskje er det ikke verdens undergang, for det er egentlig ganske deilig å våkne utvilt om morran. Men jeg har aldri følt meg så voksen som nå. Det er bare voksne som er trøtte før klokka har runda 22. 
Jeg setter min lit til at den norske kulturen kjapt får litt vett inn i kroppen min igjen når jeg kommer hjem i april. I mellomtiden bruker jeg morgentimene på å lese Aftenposten Innsikt og A-magasinet. 
Det er aldri så dumt at det ikke er godt for noe, også det å være A-menneske. 

Senga mi. Ikke lenger et tilholdssted fra 23.30-06.45 som det var i Norge, men nå fra 21-05.

1 kommentar: