Syklon, politikk og misjonærmøte

De siste ukene har det skjedd litt av hvert. Vi har vært på misjonærmøte i Antsirabe, og møtt en hel haug andre norske misjonærer og volontører. Det har vært spennende å høre mer om prosjektene NMS har her nede. Misjon er noe ganske annet enn å trykke bibelen opp i trynet til folk, og i løpet av disse dagene har vi hørt misjonærene fortelle om arbeidsoppgaver som å drive sosialt arbeid, skrive lærebøker, ha helseopplæring og reise rundt til landsbyer og bygge klinikker.

Fantastiske Madagaskar!

Jenteroadtrip til Antsirabe. Her var det stopp for å kjøpe ananas.

NMS gjør i samarbeid med den gassisk lutherske kirka, FLM, veldig mye bra arbeid. Er du gira på å lese mer om det, og kanskje slenge inn en hundrings, kan du se mer her.

Deltagere og besøkende på misjonærmøtet 2011

Forrige uke herjet det også en syklon her på øya. Jeg skal ærlig innrømme at jeg håpet litt på at det skulle komme en syklon, fordi jeg tenkte det hadde vært spennende å oppleve. Nå får jeg klump i magen og litt vondt i sjelen når jeg sier det høyt, for har først nå innsett hvilke konsekvenser en syklon får. Den gjør nemlig ikke bare at det blåser litt i trærne, men flere har blitt hjemløse, noen har druknet og mange landsbyer har blitt oversvømt. Heldigvis har den reist videre, og jeg håper det ikke kommer flere.

Også i politikken var det nesten litt action forrige uke. Den tidligere presidenten Mark Ravalomanana, som ble styrtet under kuppet i 2009, hadde planlagt hjemkost til Madagaskar. Han sitter i eksil i Sør-Afrika, men skulle på lørdag visstnok lande på flyplassen i hovedstaden. Mange av hans tilhengere reiste til Tana for å møte han, og det var usikkert hva som ville skje hvis han virkelig kom. Arrestasjon, opprør og demonstrasjoner var nevnt. Det var spennende å følge utviklingen, og veldig flaks at alle de norske var samlet i Antsirabe. Både fordi det er 3 timer fra hovedstaden, og derfor trygt og fint, men også fordi vi fikk oppdateringer. Hadde vi vært hjemme er jeg temmelig sikker på at vi aldri hadde fått vite noe som helst. Det er rart hvordan jeg er mye mer interessert i Madagaskars politikk enn flere av de gassiske vennene våre.

Det hele endte med at Ravalomanana ble stoppet av Sør-Afrikanske myndigheter, og muligheten for action ble kjapt avblåst. De med peiling sa at det var bra, så det er jo fint! 

Nykokt mais på vei til Antsirabe.

Etter litt endring i planene, reiser vi allerede førstkommende mandag til Mahajanga for å være med på båttur. Jeg gleder meg veldig. Etter turen er det bare 2 jobbuker igjen før hjemreise. Tiden flyr, og snart skal vi jaggu hjem. 

Inona ny vaovao?

... er den gassiske versjonen av; hva skjer’a, og brukes støtt og stadig her på Madagaskar. Helst besvares spørsmålet med ”tsis”, ingenting, kanskje fordi man ikke gidder fortelle, fordi man er dårlig i gassisk eller rett og slett fordi det ikke er så mange nyheter og skrive hjem om.

Jeg hadde ikke trodd at oppholdet på Madagaskar kom til å føles så vanlig. At jeg faktisk kan svare at nei, det er ikke så mye nytt, når noen spør. Nå har vi vært her i 4 måneder. Januar forsvant, og nå er det plutselig februar. Det føles kjempekort til hjemreise i april, selv om tross alt 1/3 av oppholdet fortsatt gjenstår.

Både ferie, høytider og merkedager er veldig stas, men det er noe med den gode, gamle hverdagen. Når ting går som det pleier, og ukene fylles med jobbing, pannekaketirsdag, trening, skravling, pensumlesing og alt det andre som hører hverdagen til. 

Team Madagaskar - Antananarivo

Likevel skal det jo sies at stedet der hverdagene finner sted, er annerledes enn det har vært de siste 18 årene, og det skjer jo selvfølgelig litt. Det gjør det jo alltid!

- Det er regntid, og har vært temmelig grått og surt de siste 2 ukene

- Forrige uke var det så mye regn at vi fikk oversvømmelse på soverommet i 2.etg. Sånn går det når vinduene ikke er godt isolert, og det styrtregner lodrett.

- Vi har utforsket det kulturelle livet i byen vår, og var på konsert med den gassiske artisten Baba. Kul musikk!

 - I helga var vi rundt og sjekket ut Tanas hippeste turistattraksjoner.

- Jobben går som den pleier. Barna på CEG har lært ”This little light of mine”, til stor jubel. De eldste på skolen på ungdomssenteret har sett ”Lion King”, for avvekslingens skyld, og barna på døveskolen jobber iherdig med strikkeprosjekt og diverse håndarbeidsaktiviteter, fra laging av bokser til dorull-personer og fingerhekling.

- Jeg skriver fortsatt reisebrev til nettsiden til Lørenskog menighet, og du kan lese dem hvis du vil.

Turister i egen by

Mini-svømmebasseng på soverommet

Konsert med Baba

 Nå skal vi nyte hverdagslivet fram til vi stikker til Antsirabe på misjonærmøte i midten av februar.