fredag 25. februar 2011

Man skal lære mye

Lærdom 1: Kameloner fanger mat på en morsom måte
Lærdom 2: Selv små postkontor kan få posten til å komme fram
Lærdom 3: Man skal aldri undervurdere en 11-årings glede over å få lage egen batman-maske
Lærdom 4: Det er ikke bare wunderbaum som er kult. Wunderbee også!
Lærdom 5: Det aller meste kan brukes som pynt
Lærdom 6: Et tre fungerer dødsbra som lekeapparat
Lærdom 7: Det skal ikke mer til enn et banner og matcende t-skjorter før man virkelig føler tillhørighet til en skole
Lærdom 8: Det er SYKT mange barn i Sabnam. Dette er ca halvparten av de oppmøtte til feiring av alle skolene i Sabnam.
Lærdom 9: Et hus kan brukes til så mangt; lekeplass, vaskeri, parkeringsplass, frisør, fjøs og kjøkken
Lærdom 10: Førsteintrykk kan ofte ljuge, og en gjeng du så på som bråkete og slitsomme kan ende opp som herlige, søte og uforglemmelige.
Lærdom 11: Rettetang fra vesten er oppskrytt
Lærdom 12: Fletting av hele håret tar lang tid (og er på undertegnende ikke spesielt fint)
Lærdom 13: Det er ingenting i veien for at hele engelskklubben ser på film på en 13" skjerm

tirsdag 22. februar 2011

Syklon, politikk og misjonærmøte

De siste ukene har det skjedd litt av hvert. Vi har vært på misjonærmøte i Antsirabe, og møtt en hel haug andre norske misjonærer og volontører. Det har vært spennende å høre mer om prosjektene NMS har her nede. Misjon er noe ganske annet enn å trykke bibelen opp i trynet til folk, og i løpet av disse dagene har vi hørt misjonærene fortelle om arbeidsoppgaver som å drive sosialt arbeid, skrive lærebøker, ha helseopplæring og reise rundt til landsbyer og bygge klinikker.
Fantastiske Madagaskar!
Jenteroadtrip til Antsirabe. Her var det stopp for å kjøpe ananas.
NMS gjør i samarbeid med den gassisk lutherske kirka, FLM, veldig mye bra arbeid. Er du gira på å lese mer om det, og kanskje slenge inn en hundrings, kan du se mer her.

Deltagere og besøkende på misjonærmøtet 2011
Forrige uke herjet det også en syklon her på øya. Jeg skal ærlig innrømme at jeg håpet litt på at det skulle komme en syklon, fordi jeg tenkte det hadde vært spennende å oppleve. Nå får jeg klump i magen og litt vondt i sjelen når jeg sier det høyt, for har først nå innsett hvilke konsekvenser en syklon får. Den gjør nemlig ikke bare at det blåser litt i trærne, men flere har blitt hjemløse, noen har druknet og mange landsbyer har blitt oversvømt. Heldigvis har den reist videre, og jeg håper det ikke kommer flere.

Også i politikken var det nesten litt action forrige uke. Den tidligere presidenten Mark Ravalomanana, som ble styrtet under kuppet i 2009, hadde planlagt hjemkost til Madagaskar. Han sitter i eksil i Sør-Afrika, men skulle på lørdag visstnok lande på flyplassen i hovedstaden. Mange av hans tilhengere reiste til Tana for å møte han, og det var usikkert hva som ville skje hvis han virkelig kom. Arrestasjon, opprør og demonstrasjoner var nevnt. Det var spennende å følge utviklingen, og veldig flaks at alle de norske var samlet i Antsirabe. Både fordi det er 3 timer fra hovedstaden, og derfor trygt og fint, men også fordi vi fikk oppdateringer. Hadde vi vært hjemme er jeg temmelig sikker på at vi aldri hadde fått vite noe som helst. Det er rart hvordan jeg er mye mer interessert i Madagaskars politikk enn flere av de gassiske vennene våre.

Det hele endte med at Ravalomanana ble stoppet av Sør-Afrikanske myndigheter, og muligheten for action ble kjapt avblåst. De med peiling sa at det var bra, så det er jo fint! 


Nykokt mais på vei til Antsirabe.
Etter litt endring i planene, reiser vi allerede førstkommende mandag til Mahajanga for å være med på båttur. Jeg gleder meg veldig. Etter turen er det bare 2 jobbuker igjen før hjemreise. Tiden flyr, og snart skal vi jaggu hjem. 

torsdag 10. februar 2011

Kjendis for en dag

På søndag var Synnøve og jeg invitert i en slags konfirmasjon i den protestantiske kirka i Sab-Nam. Vi troppet opp i kirka kvart på 9, og den var allerede smekkfull, men vi ble kjapt geleidet forrest, og fikk sitte på benken bak alle prestene. Sånn går det når man er vazaha! 
Hedersplass helt forrerst i kirka
Team Mada, med like kjoler for annledningen
Gudstjenesten varte i 4 lange timer. Deretter ventet vi halvannen time utenfor kirka, før det var fotoshoot etter endt gudstjeneste, der Synnøve og jeg måtte posere med diverse både kjente og ukjente mennesker.

Etterpå gikk vi samlet ca 30 stk i en halvtimes før vi kom fram til et lite hus, der alle 30 ble presset sammen på 6-7 kvm. 

Vår venninne Jinah. Hun og moren kjente Christian, som var dagens jubilant, og inviterte Synnøve og meg til å være med på festlighetene.

Etter middag og korte taler var det igjen tid for en langtekkelig fotoshoot. Igjen var det også veldig populært å ta bilder sammen med de hvite



One, big happy family!






En ny verdensborger, født forrige uke.
Jeg har aldri opplevd å ha noen særlig kjendis-status, men det fikk jeg virkelig prøvd meg på i dag. Utrolig hvordan det er populært å ta bilder sammen med et par vazaha-jenter. Til tross for mye venting og sterk sol, var det en morsom opplevelse. Likevel har jeg ikke endret mening: jeg vil aldri bli kjendis på fulltid!
Etter en lang dag, mye venting og mye morro bar det hjemover.

fredag 4. februar 2011

Inona ny vaovao?

... er den gassiske versjonen av; hva skjer’a, og brukes støtt og stadig her på Madagaskar. Helst besvares spørsmålet med ”tsis”, ingenting, kanskje fordi man ikke gidder fortelle, fordi man er dårlig i gassisk eller rett og slett fordi det ikke er så mange nyheter og skrive hjem om.

Jeg hadde ikke trodd at oppholdet på Madagaskar kom til å føles så vanlig. At jeg faktisk kan svare at nei, det er ikke så mye nytt, når noen spør. Nå har vi vært her i 4 måneder. Januar forsvant, og nå er det plutselig februar. Det føles kjempekort til hjemreise i april, selv om tross alt 1/3 av oppholdet fortsatt gjenstår.


Både ferie, høytider og merkedager er veldig stas, men det er noe med den gode, gamle hverdagen. Når ting går som det pleier, og ukene fylles med jobbing, pannekaketirsdag, trening, skravling, pensumlesing og alt det andre som hører hverdagen til. 
Team Madagaskar - Antananarivo
Likevel skal det jo sies at stedet der hverdagene finner sted, er annerledes enn det har vært de siste 18 årene, og det skjer jo selvfølgelig litt. Det gjør det jo alltid!
- Det er regntid, og har vært temmelig grått og surt de siste 2 ukene
- Forrige uke var det så mye regn at vi fikk oversvømmelse på soverommet i 2.etg. Sånn går det når vinduene ikke er godt isolert, og det styrtregner lodrett.
- Vi har utforsket det kulturelle livet i byen vår, og var på konsert med den gassiske artisten Baba. Kul musikk!
 - I helga var vi rundt og sjekket ut Tanas hippeste turistattraksjoner.
- Jobben går som den pleier. Barna på CEG har lært ”This little light of mine”, til stor jubel. De eldste på skolen på ungdomssenteret har sett ”Lion King”, for avvekslingens skyld, og barna på døveskolen jobber iherdig med strikkeprosjekt og diverse håndarbeidsaktiviteter, fra laging av bokser til dorull-personer og fingerhekling.
- Jeg skriver fortsatt reisebrev til nettsiden til Lørenskog menighet, og du kan lese dem hvis du vil.

Turister i egen by
Mini-svømmebasseng på soverommet
Konsert med Baba



 Nå skal vi nyte hverdagslivet fram til vi stikker til Antsirabe på misjonærmøte i midten av februar.