Ting vi må gjøre før vi dør/drar. Del 2

(Dette er del 2 av et lengre blogginlegg. Hvis du ikke har sjekka ut del 1, anbefaler jeg at du gjør det først, så du skjønner greia)

13: Dra på karaokebar

Karaoke er kjempepopulært på Madagaskar, og på karaokebarene er det høy stemning.

 14: Utforske ukjente steder i Sabnam

Lett å bare gå i kjente trakter, så vi utforsket ukjente områder. Nå har vi ganske god peiling på Sabnam

15: Delta på arrangement på stadioen i Tana

Kirka ”Shine” feiret 7-årsjubileum, og jeg fikk skikkelig bakoversveis når jeg forsto at gassiske kristne kan både danse, klappe og synge. Veldig kul opplevelse.

16: Dra på Crocfarm

Sammen med Ole og Alex var vi og sjekka ut krokodillene i Tana, som forøvrig var veldig kjipe. I resturanten spiste vi selvfølgelig krokodillekjøtt, såkalt ”Croco-kebab”. Ganske godt.

17: Shopping i gata

På vei til sentrum kjører vi forbi en svær handlegata, og det vært for dumt å aldri stoppe for å sjekke den ut. Av alle ting er det faktisk kjoler jeg kjøpte mest. Hvem skulle tro det? Kjoler? På Madagaskar?

18: Dra på fjelltur

Det er en del fjelltopper rundt om, selv om det skal sies at de ikke er så høye. Vi tok med Bond og Thomas og besteg den ene. 3,5 timer gange til fjellet, og 25 min opp.

19: Besøke en toby

Den gassisk-lutherske kirka har flere såkalte tobyer, der psykisk syke blir tatt hånd om, og mange helbredet. Vi dro på besøk en søndag, og før gudstjenesten var det obligatorisk fotvask. Hvis det går 6 mnd til neste besøk, gjør de det igjen.

 20: Lære å lage kinesisk mat

Det bor en kineser i samme hus som oss, og han kom med ideen å ha såkalt ”utvekslingsmiddag”. Vi lærte han å lage norsk mat: grøt og pannekaker, og han lærte oss noe kinesiske greier. Hele pastorfamilien ble med, og det var utrolig morsomme kvelder.

21: Drepe en høne

På markedet får du alltid kjøpt høne ferdig ribba, men vi fant ut at vi måtte prøve hele prosessen selv. Hvor ofte er det man kjøper, dreper og ribber sin egen høne i Norge? Jeg kalte min Olga, og Synnøve sin het Britt. (senere omdøpt til Brittulf).

22: Bake til elevene

Det store bakeprosjektet ble gjennomført, og nå er fryseren full av skillingsboller til avsluttningsfest med elevene.

23: Lage bildeserie til elevene

Vi har lagt bildeplakater til alle de 4 stedene vi jobber, og så langt har de blitt tatt imot med stor jubel.

24: Lære å lage en gassisk matrett

Vi lærte å lage Mofo Akondro (Direkte oversatt: Bananbrød). Enkelt å lage, godt å spise, hurra!

25: Dra til frisøren

Det er kjipt hvis det første man gjør etter hjemkomst til Norge er å dra til frisøren og betale 500 kroner for en klipp. I alle fall når man kan få en helt ok klipp, dog med litt stygg og kantete pannelugg, til den nette sum av 6 kroner.

Nå gjenstår det faktisk bare et punkt på lista, å jogge vår faste runde (på ca 45 min) to ganger. Det gjenstår også bare 7 dager av oppholdet vårt, men likevel klarer jeg ikke å fatte at vi snart skal pakke kofferten og reise hjemover.

Ting vi må gjøre før vi dør... eh, drar! DEL 1

Allerede for et par måneder siden innså Synnøve og jeg at det var mange ting vi hadde lyst til å gjøre. Desverre er det lett at det bare blir med tanken. For å slippe og sitte i Norge og tenke på alle tingene vi glemte å gjøre, skrev vi det ned. Systematisk har vi jobbet oss gjennom lista, og nå gjenstår det bare et par punkter. Flaks for oss, siden det bare gjenstår et par uker av oppholdet vårt!

1: Leke med barna i gata

 Det er alltid masse unger i gata. En dag ble de med på Chrisc, og det var stor stas.

2: Ta taxibrousse  

Gassernes reisemåte over lengre distanser. Stappfull minibuss. Bilder er fra diskusjonen om pris og valg av selskap før avreise. Turen gikk forøvrig tur/retur Antsirabe, og bildet til høyre er foran togstasjonen.

3: Sove under stjernehimmelen 

            Man kan ikke bo 6 måneder i Afrika uten å sove en natt eller to under stjernene. En undervurdert aktivitet!

4: Være med på en korøvelse 

  Vi hadde ikke det helt store engasjementet for å bli medlemmer i koret (som øver både lørdag og søndag ettermiddag), men ble i alle fall med på en øvelse. Bildet er fra en av deres konserter.

5: Basseng i Tana

Dette punktet viste seg å være vanskelig å gjennomføre, men det ble godkjent under tvil under sosial dag med koret. Selv om verken Synnøve, jeg eller Atung, kineseren som bor på ungdomssenteret, er medlemmer ble vi invitert, og hadde en heidundranes dag

6: Invitere Bond og Thomas på middag 

Hjemmelaget pizza og karaokefest på kjøkkenet. Bedre folk skal du lete lenge etter!

7: Dra på en langweekend 

Dette ble pga få helger og fullt program godkjent under tvil etter misjonærmøtet i Antsirabe. Vi var jo tross alt borte en langhelg. Jeg tok veldig lite spennende bilder der, så slenger med noen fra bilturen istedenfor.

8: Dra på konsert eller teater 

Vi har vært flinke på dette, og har fått med oss konsert med både Baba og Mpamanga. Gassisk musikk er ikke så verst! 

9: Utforske togstasjonen i Tana

           

Typisk å glemme å besøke et av Tanas mest kjente steder. Et par dyre butikker og en skikkelig vazaha-resturant, men med veldig god mat og godt selskap av ettåring-Ester og veileder-Monika.

10: Intervjue en døv

Intervjuobjektene våre fra døveskolen Aka.Ma. Selv om vi ikke fikk de tåredryppende, gripende historiene vi så for oss, fikk vi god nytte av intervjuet i oppgaven vår om døvearbeid på Madagaskar.

11: Besøke noen av Tanas kjente steder

Man kan ikke bo 6 måneder i en hovedstad uten å være litt turist. Utsikt fra dronningpalasset, med gjester fra fjern og nær (les: Norge, Uganda og Mahajanga), og de kjente trappene som går opp på begge sider av Analakely, sentrum. 

12: Besøke Jinah 

Vår venninne Jinahs hus, der hun bor med foreldrene og broren. Annerledes enn huset hjemme, men veldig koselig.

Fortsettelse følger!

Eventyr til havs

Endelig var tiden kommet for at Synnøve og jeg skulle få være med på turnè med Shalombåten. Vi reiste fra Mahajanga i begynnelsen av mars, og var ute i 9 dager. Vi besøkte landsbyene Ampasipitily og Ambalahonko.  I begge landsbyene har Shalom såkalte ”grønne skoler” hvor det er mye fokus på miljø. Vi hadde litt undervising, plantet noen trær, malte et par vegger og hadde opplegg med barna. 

Eventyrskuta Shalom

Første møte med Ampasipitily, etter et døgn til havs

Treplanting i Ambalahonko

Snekker Ole fikser vindu i et klasserom

Fantastisk engasjement og stor glede over å leke "Haien kommer"

Treplanting

Begge landsbyene lå rett på kritthvite sandstrender, omkranset av fantastiske grønne landskaper. Jeg visste allerede når jeg var der at det var så vakkert, at jeg verken klarte å ta det helt inn over meg, eller i ettertid klarer å forstå at jeg har vært der. Madagaskar er en øy med store forskjeller, og etter nesten 5 måneder i hovedstaden, var det spennende å se litt mer av den gassiske landsbygda. Det var rart å tenke på at folk faktisk bor i disse landsbyene, og at de små trehyttene uten strøm eller innlagt vann er deres virkelighet. Med mine norske øyne kan det kanskje virke utrolig at det går an å leve sånn, men de jeg møtte virket glade og fornøyde med livet.

Robinson?

Midt på dagen trakk havet seg tilbake, og det var bare å traske på gjørme eller sand for å komme tilbake til båten.

Ganske fjernt fra min virkelighet, både i Sabnam og hjemme i Norge

De yngste barna i Ambalahonko har fått første leksjon i hvordan man spiller fotball. Stor glede og mye iver!

Undervisning med en av lærerne på skolen i Ambalahonko

I løpet av turen har jeg skjønt at det å leve på en båt er en egen livsstil. I alle fall hvis man er på en gassisk båt. Først har du maten. ”Ekte” gassere spiser ris til alle måltider, og det var bare å venne seg til. Dessuten er det faktum at sovekomforten din er veldig væravhengig. Hvis det ikke regner kan du sove på dekk i en frisk bris, under en fantasillion, skinnende stjerner. Blir det derimot regn, må du flytte inn i båten. Der sover du relativt trangt sammen med både mennesker og kakerlakker mens vannet drypper inn, og lufta er tung og klam. Klimaet er generelt dritvarmt, og man er som regel svett. Heldigvis var det sol hver eneste morgen, og etter en klam og svett natt var det bare å stupe ut i det varme, klare vannet. Det var en annerledes og ny livsstil, men det gikk likevel overraskende enkelt å venne seg til. Det er rart hvordan kroppen er god på å omstille seg, og at de fleste endringer man opplever ikke er så vanskelig å bli vant til, og til og med lære seg å verdsette. 

Jeg vet med meg selv at jeg aldri vil klare å beskrive helt hva vi har fått ta del i, så jeg legger ved en haug bilder, så du kanksje ordene får litt mer mening.  

En del av de kristne i Ampasipitily, med de 3 lærerne på skolen helt forran

Team Madagaskar i nye omgivelser

Vær den endringen du ønsker å se

Om 3 timer er vi ombord på Shalom-båten, og reiser ut på turnè. Vi skal besøke 3 landsbyer. Turen er planlagt å vare 12 dager. Jeg er spent, nysgjerrig og veldig klar for å komme meg avgårde. Jeg vet ikke helt hvilke inntrykk og syn som venter meg de neste dagene, men gleder meg utrolig mye til å finne det ut, og til å få ta større del i arbeidet som Shalom driver. 

12 dager på båt uten internett resulterer i at det ikke kommer til å bli så mye action på bloggen her. I mellomtiden oppfordrer jeg deg sterkt til å høre på denne sangen, og virkelig ta til deg budskapet. Man trenger ikke sitte i Norge, eller i resten av verden, og vente på at skjeben skal endre verden.  

YOU SHOULD BE THE CHANGE THAT YOU WANT TO SEE!