fredag 18. mars 2011

Eventyr til havs

Endelig var tiden kommet for at Synnøve og jeg skulle få være med på turnè med Shalombåten. Vi reiste fra Mahajanga i begynnelsen av mars, og var ute i 9 dager. Vi besøkte landsbyene Ampasipitily og Ambalahonko.  I begge landsbyene har Shalom såkalte ”grønne skoler” hvor det er mye fokus på miljø. Vi hadde litt undervising, plantet noen trær, malte et par vegger og hadde opplegg med barna. 
Eventyrskuta Shalom
Første møte med Ampasipitily, etter et døgn til havs

Treplanting i Ambalahonko

Snekker Ole fikser vindu i et klasserom







Fantastisk engasjement og stor glede over å leke "Haien kommer"

Treplanting

Begge landsbyene lå rett på kritthvite sandstrender, omkranset av fantastiske grønne landskaper. Jeg visste allerede når jeg var der at det var så vakkert, at jeg verken klarte å ta det helt inn over meg, eller i ettertid klarer å forstå at jeg har vært der. Madagaskar er en øy med store forskjeller, og etter nesten 5 måneder i hovedstaden, var det spennende å se litt mer av den gassiske landsbygda. Det var rart å tenke på at folk faktisk bor i disse landsbyene, og at de små trehyttene uten strøm eller innlagt vann er deres virkelighet. Med mine norske øyne kan det kanskje virke utrolig at det går an å leve sånn, men de jeg møtte virket glade og fornøyde med livet.
Robinson?

Midt på dagen trakk havet seg tilbake, og det var bare å traske på gjørme eller sand for å komme tilbake til båten.

Ganske fjernt fra min virkelighet, både i Sabnam og hjemme i Norge
De yngste barna i Ambalahonko har fått første leksjon i hvordan man spiller fotball. Stor glede og mye iver!

Undervisning med en av lærerne på skolen i Ambalahonko



I løpet av turen har jeg skjønt at det å leve på en båt er en egen livsstil. I alle fall hvis man er på en gassisk båt. Først har du maten. ”Ekte” gassere spiser ris til alle måltider, og det var bare å venne seg til. Dessuten er det faktum at sovekomforten din er veldig væravhengig. Hvis det ikke regner kan du sove på dekk i en frisk bris, under en fantasillion, skinnende stjerner. Blir det derimot regn, må du flytte inn i båten. Der sover du relativt trangt sammen med både mennesker og kakerlakker mens vannet drypper inn, og lufta er tung og klam. Klimaet er generelt dritvarmt, og man er som regel svett. Heldigvis var det sol hver eneste morgen, og etter en klam og svett natt var det bare å stupe ut i det varme, klare vannet. Det var en annerledes og ny livsstil, men det gikk likevel overraskende enkelt å venne seg til. Det er rart hvordan kroppen er god på å omstille seg, og at de fleste endringer man opplever ikke er så vanskelig å bli vant til, og til og med lære seg å verdsette. 

Jeg vet med meg selv at jeg aldri vil klare å beskrive helt hva vi har fått ta del i, så jeg legger ved en haug bilder, så du kanksje ordene får litt mer mening.  


En del av de kristne i Ampasipitily, med de 3 lærerne på skolen helt forran

Team Madagaskar i nye omgivelser

1 kommentar:

  1. Nice! Veldig bra skrevet og utrolig fine bilder Marie, bra jobba, stolt av deg!:)

    SvarSlett